
Om meg



Kort om meg
Jeg heter Jens Martin Nybøle, og jeg er født og oppvokst på Ør Gård i Halden – rett ved svenskegrensa på Idd. Helt siden jeg var liten har jeg hatt en stor fascinasjon for naturen og alt som kryper og kravler. Som guttunge ble jeg spesielt opptatt av insekter, og mitt første møte med de flyvende av dem var veps. Jeg holdt et vepsebol i en trekasse og matet dem med mammas bringebærsyltetøy!
Da jeg var 12 år, slo en bisverm seg ned i et grantre på gården. Jeg fikk tak i den og startet med min aller første bikube. Det ble starten på en livslang lidenskap – og begynnelsen på min reise som birøkter.
Fra hobby til fulltids birøkter
I mange år var birøkt en hobby for meg, men etter hvert vokste både interessen og bigården. Til slutt sto jeg ved et veivalg: Skulle jeg fortsette som hobbybirøkter, eller satse fullt og helt? I 2002 valgte jeg å følge drømmen og ble 100% næringsbirøkter.
Det er en beslutning jeg aldri har angret på. Biene og deres komplekse samfunn, og hvordan de samarbeider med naturen for å overleve, gir meg stadig ny inspirasjon. Jeg finner også stor glede i fellesskapet i det norske birøktermiljøet – spesielt lokalt, med gode bikamerater og faglig engasjement.
Engasjement i birøktermiljøet
Jeg har vært aktiv i birøktermiljøet i mange år, både lokalt og nasjonalt:
-
Medlem av Tune og Omegn Birøkterlag i over 35 år.
-
Leder av Tune og Omegn Birøkterlag i over 25år.
-
Aktiv i Buckfastmiljøet i over 30 år – først i Buckfastklubben, nå i Buckfastavlergruppen (BAG)
-
Leder av Buckfastavlergruppen (BAG) de siste årene.
-
Leder i Østfold Birøkterlag siden 2005
-
Styremedlem i Norges Birøkterlag i 3.perioder.
-
Avlsutvalget i Norges Birøkterlag
-
Avler elite dronninger for Norges Birøkterlag
-
Bidratt med innhold i faglitteratur
-
Mottaker av Norges Birøkterlags fortjenestemedalje for sin innsats 2023.
Birøkt handler for meg om mer enn honning og bikuber – det handler om engasjement, kunnskapsdeling og et fellesskap som jobber for bærekraftig matproduksjon og pollinering.
Litt om min drift
1. Vårarbeid – oppstart i mars
Sesongen starter som regel i midten av mars, avhengig av vær og forhold.
Arbeidsoppgaver:
-
Sette inn skuffen i bunnbrettet
-
Starte fôring med Apifonda (ca. 2,5 kg per kube)
2. April – klargjøring og flytting
Arbeid i april:
-
Rengjøre eller bytte bunnbrett
-
Flytte bifolk fra depotbigårdene til utebigårdene
-
Ca. 8 kuber per bigård
-
Kjøreruter med 50–60 kuber totalt
-
Besøksintervall: 10–14 dager
-
Fôring med Apifonda ved behov (2,5 kg)
Vår- og sommerarbeid
3. Mai – utvikling og utvidelse
Mål: Få biene godt i gang med yngel og byggeaktivitet.
Arbeid:
-
Kontroll av kuben – sjekke at dronningen legger egg
-
Observere at flere bier kryper enn dør
-
Forseglet yngel klekkes etter ca. 10–11 dager
-
Utjamning av svake bifolk
-
Biene skal sitte trangt for optimal utvikling
-
Ved 6–7 rammer med forseglet yngel: utvide til full kasse med byggevoks og pene, utbygde tavler
-
Neste tilsyn etter 10–14 dager
-
Sette på ny kasse uten dronninggitter (byggevoks eller pent utbygde rammer)
Sommerarbeid
4. Mai – videre oppfølging:
-
Neste tilsyn etter 10–14 dager
-
Rullere kasser (øverste flyttes nederst)
-
Finne og kontrollere dronning
-
Fôre med Apifonda ved behov (2,5 kg)
-
5. Juni – full drift:
-
Utvide plass i kubene ca. 5. juni (sette på nye kasser)
-
Gi tørrsukker
-
Biene får råde seg selv frem til sommerhonningen skal høstes
-
Dronningproduksjon og avlsarbeid
-
Lage avleggere når nye, ferdigparrede dronninger er klare
Innvintring
6. September – forberedelse til vinter
Oppsett per kube:
-
2 halvkasser
-
2 pakkvegger
-
14 halvrammer (tilsvarer ca. 8,5 helrammer)
-
2–3 rammer med pollen
Fôring:
-
Sukkerlake: 15 kg sukker + 10 liter vann
Behandling:
-
Oksalsyre dryppbehandling én uke i november
Halvkasser – fordeler og ulemper
Fordeler:
-
Bedre overvintring på 2 halvkasser (14 rammer gir god plass og varmebalanse)
-
God vårutvikling
-
Enklere høsting med biblåser
-
Mulighet for sortshonning og tavlehonning
-
Lavere vekt per kasse (15–18 kg)
Ulemper:
-
Økte kostnader
-
Løsning av lynghonning kan være utfordrende
-
Slynging er litt mer krevende
-
Krever mer vedlikehold av utstyr
-
Innvintring kan bli mer omfattende