November

Gleden av å være Birøkter

Nå som biene er i dvale så er også bisesongen over for dette året. Vi går nå inn i vintermånedene og for oss birøktere er dette en verdifull tid som vi kan bruke til å reflektere over det vi har gjort gjennom denne sesongen. Videre kan vi nyte av det vi har produsert og ikke minst ha mere tid sammen med familie og venner.  

Her er noen refleksjoner som jeg har friskt i minne fra årets sesong:

Vårutviklingen – Jeg startet foring med apifonda andre uken i mars og hadde en fin vårutvikling i kubene både i mars og april. Jeg fortsatte å fore med apifonda i mai, men det kalde og dårlige været gjorde sitt til at biene utviklet seg dårlig. I ettertid ser jeg at jeg burde ha foret med sukkervann i mai, pga det kalde været kom ikke biene seg ut for å hente vann og sukkervannet ville dekt vannbehovet som skal til for utviklingen. Neste år skal jeg bruke sukkervann i mai for å sikre meg en god vårutvikling uansett vær.

Sommertrekket – I Østfold startet sommertrekket tidlig i år, rundt 5. juni. Det var kaldt og dårlig vær et par uker i starten og det ble et dårlig trekk på mange av mine plasser. Det er ikke så mye å gjøre med været, men en kan jo ønske seg en varmere juni neste år. Når det gjaldt dronningavl bød det kalde juniværet på utfordringer her i Østfold og i Nordmarka. I Nesbyen opplevde jeg ingen nevneverdige utfordringer og der gikk paringen greit.   

Rapstrekket – Under dette trekket var jeg heldig med blomstringen i forhold til været. Det startet siste uke i juni og de kubene som jeg hadde på rapstrekket fikk jeg bra med honning på.

Lyngtrekket – Det så ut til å bli et bra lyngtrekk i Trysil og Femund, men det ble sen blomstring så jeg bestemte meg for ikke å vandre dit. Jeg valgte å vandre til Hvaler og Aremark og her ble det et normal år – klaffet brukbart med vær og vind. Stort sett har jeg alltid vandret til Trysil og Femund med bier så dette er det tredje året jeg valgte og ikke dra pga sen blomstring. Litt rart og ikke hatt denne opplevelsen i år, men jeg ser frem til neste år.

Dronningavl – Jeg opplever at det er stor interesse for å bytte dronninger. Mange ser nytten av det gjennom at de får mere honning og snille bier – med det får de større trivsel til å drive birøkt. Dette er positivt for oss som jobber med dronningavl og investerer i dette – det at flere ser verdien av den jobben vi legger ned rundt kvaliteten av avlsarbeidet gir inspirasjon til å fortsette.

Sykdomsforebygging – Jeg er nøye med å rengjøre utstyret i bigården for å hindre spredning av nosema og yngelsykdommer. Jeg koker aller rammene i kaustisk soda, isoporkasser- og parekassettene vasker jeg i en blanding av lunkent salmiakk- og grønnsåpevann. Slyngeutstyr vasker jeg kun i kaldt vann. Dette opplever jeg som forebyggende i min birøkt og jeg vil fortsette å prioritere dette arbeidet. I tillegg smelter jeg om mørke voksrammer for å forebygge sykdom.

Erfaringsutveksling – For meg er det viktig å sette av tid til å utveksle erfaringer med andre birøktere gjennom å delta aktivt i birøktermiljøet. Dette er både sosialt og lærerikt – og jeg ser tilbake på årets aktiviteter med glede. Jeg ser frem til møter og sammenkomster nå i vintermånedene og etter det en ny bisesong med mye sosialt samarbeid.

Biutstyr – For meg er riktig biutstyr viktig med tanke på at jeg skal ha en rasjonell bidrift. I tillegg til halvkasser har jeg begynt å teste ut plastrammer. Så langt har jeg god erfaring med disse og jeg vil gå mer og mer over til det.

  • - Biene tar plastrammene raskt i bruk og bygger de veldig fint ut – de bygger raskere ut på plast enn på byggevoks. Det er full utnyttelse av ramma – større volum – har ikke tykk bærelist og bunnlist som treramma har.
  • - Under slynging kjøres ikke rammene i stykker og jeg kan kjøre maks hastighet på slynga – og med det får jeg ned slyngetiden og ikke minst mere honning ut av rammene. Når det gjelder lynghonning er jeg ikke avhengig av å ha rammer som har vært et par år ned i yngelrommet for at de skal være robust nok til å slynges.
  • - Biene gnager ikke opp rammene som de gjør med vanlige voksrammer.
  • - Det er de svarte plastrammene som dronninga foretrekker og tar raskest i bruk når den legger egg – hvite rammer kan sammenlignes med byggevoks og dronninga vegrer seg mer for å legge egg i disse rammene.
  • - Merk at nye rammer må vokses før de tas i bruk – jeg ruller et godt lag med oppvarmet voks på hver side.
  • - Rammene kan skrapes for honning og voks for deretter å presses i en honningpresse og de  kan brukes igjen uten voksing.  
  • - Det er kun helrammer som produseres i plast i dag så jeg kapper til halvrammer selv. Jeg ser frem til at plastrammene produseres i halvrammer.

Min påstand er at det er nyttig å være åpen for nye ideer og at det alltid er noe nytt å lære av hverandres birøkt.

Desember

Gleden av å være Birøkter                                

I årets siste birøkter vil jeg skrive om Buckfastavlergruppen i Norge (BAG). Jeg vil gjerne synliggjøre det arbeidet som vi ildsjelene i BAG gjør i avlsarbeidet med kombinasjonsavl – den såkalte Buckfastbia. For oss birøktere betyr dette arbeidet at vi får bier med gode egenskaper som er svermetrege, er snille og tavlefaste og samler honning. Disse egenskapene gjør at vi får lettstelte bier enten om vi har få eller mange bikuber. Kan også nevne at kombinasjonsbia er den bia som blir mest brukt av yrkesbirøkterne i Europa. Med dette vil jeg takke dere for følget gjennom 2012 og ønske dere en riktig god jul og et godt nytt biår!

Visjonen til BAG er å sikre en fremtidig seriøs buckfastavl i Broder Adams ånd i Norge!

Hvilke avlsmål har vi i BAG?

Vi skal tilby medlemmene i BAG og andre birøktere et bra avlsmateriell.

Primære avlsmål: Fruktbarhet – biene bygger store samfunn. Sykdomsresistente – biene er resistente mot kalkyngel og nosema. Hygienisk adferd og god utrenskningsevne – biene renser ut syk og død yngel og er med det sykdomsforebyggende. Svermetrege!

Sekundære avlsmål: Årsrytme – biene starter til riktig tid å yngle og har en fin utvikling gjennom bisesongen i takt med det trekkgrunnlaget som kubene står i samt at de er yngelfrie i vintermånedene. Vingekraft – biene er gode til å fly, de kan fly langt. Forsvarsevne – biene har god evne til å forsvare kuben mot andre bier. Forforbruk – biene bruker lite for gjennom vinterperioden. Tavlebygging – biene bygger pent på tavlene og ikke bygger tverrbygg. Langtlevende!

Indirekte avlsmål: Temperament – biene er ikke aggressive og kan håndteres under alle værforhold. Tavlefasthet – biene rømmer ikke, men sitter pent og beveger seg rolig på tavlene under stelling av kuben. Propolisbruk – biene skal ha lite bruk av propolis. Forsegling – biene skal lage lys forsegling med luft imellom. Feilflygning – biene skal ha lite feilflygning, de skal være flinke til å finne tilbake til kuben sin.

Hva er en avlsdronning i BAG? En avlsdronning er resultatet av – en større søsterserie (20 dronninger) som er testet over to år – at det er ført stamtavler på morssiden og farssiden i flere generasjoner bakover – og den viser en stabil arv etter de egenskapene vi er ute etter.

Hvordan gjennomfører vi avlsarbeidet i BAG? Alle medlemmene tester dronningene sine etter fastsatte egenskaper gjennom bisesongen – svermetreghet, temperament, tavlefasthet, honningutbytte, hygienisk adferd/ utrenskningsevne, nosemaprøver. Det føres karakter på en skala fra 1 – 5, hvor 5 er best, og alle testdronningene skal ha en vurdering minst 5 ganger gjennom en sesong. Vi tester alle dronninger over 2 bisesonger.

Videre har vi fellestester hvor vi plukker ut en avlsdronning med spesielle egenskaper som vi ønsker å teste ute hos medlemmene i BAG. Alle medlemmene må teste minst 10 dronninger som er avlet etter denne avlsdronningen og paret på samme parestasjon. Testes på lik linje som alt annet vi tester. Dette gjør vi for å se på hvordan egenskapene fungerer i hverandres bigårder, dra erfaring av testene og finne de beste dronningene som vi kan bruke i det videre avlsarbeidet.

Dokumentasjon av avlsarbeidet er alle pålagt. Vi fører kubekort, stamtavler, vi har krav til innføring av ny dronning, avlsverdier på de ulike kombinasjonene, nosematesting av alle avlsdronninger,  nåletesting av alle dronninger for utrenskingsevne (24 timers test) og avlskompendium. Vi bruker Kristian Eriksen sitt bigårdsprogram hvor all dokumentasjon registreres elektronisk, slik at vi på en enkel måte får samlet informasjonen på ett sted og som gir grunnlaget til avlskompendiet.

Vi gjennomfører to avlsseminar (høst/vår) i løpet av en bisesong. Da går vi igjennom sesongen som har vært, ny fellestest planlegges, nye dronelinjer vurderes, vi evaluerer fryse-nåletest (alle må gjennomføre dette to ganger i løpet av et år), planlegger og prøver å gjennomføre årlig vurderingsdag (samles for å samkjøre oss på karaktersetting av egenskaper) og ikke minst planlegge utgivelse av avlskompendiet. 

Hvordan blir du medlem i BAG?

Du kan ta kontakt med en som er medlem i gruppen eller send en skriftlig søknad til koordinatoren for gruppen – som i dag er Kristian Eriksen. Den som søker medlemskap i BAG må høsten i forkant innvintre 20 søsterdronninger for å kunne bli medlem av gruppen året etterpå. Se http://www.buckfastavlergruppen.net for mer informasjon om krav til selve testingen, andre krav til medlemmene i BAG og om rettigheter. BAG i Norge har 12 medlemmer i dag.

 

Hvem var Broder Adam?

I en tidsperiode på 80 år avlet Broder Adam fram en ny bie: Buckfastbiene.

Broder Adam ble født den 3. aug. 1898 i Mittel Biberach,Tyskland, under navnet Karl Kehrle. Han kom til Buckfast som 11-åring, for å vie sitt liv som benediktermunk ved Buckfast Abbey, Devon, England. I 1915 begynte han sitt arbeid i klosterets bigård, under ledelse av broder Columbian. I 1919 overtok han ledelsen i klosterbigården.

Broder Adam forteller: «Like til 1920 var vi avhengige av dronninger både fra Slovakia og Italia. I 1920 fikk vi dronninger også fra Kypros. I 1919 oppstod det imidlertid en endring, idet at en italiensk dronning vi selv hadde avlet, og som ble tilfeldig paret med droner som stammet fra den stedegne brune biene, viste framragende egenskaper». Broder Adam sier videre: «Selv om det på den tiden ikke fantes reine droner av de stedegne brune biene, viste denne krysningen tydelige målbare egenskaper, såvel fra de italienske- som fra de gammelengelske biene. Disse egenskapene representerte det beste hos begge rasene». Denne dronningen som var en førstegangs krysning, F1, fikk benevnelsen B1, og ble fundamentet i den bipopulasjon av buckfastbier vi har i dag.

Prof. L. Armbruster’s bok «Bienen Züchtungs Kunde» hadde stor betydning som lærebok for Broder Adam. Boken belyser de teoretiske aspekter i bruken av Mendels lov i forbindelse med foredling av honningbier.

I årene som fulgte arbeidet Broder Adam meget for å avle fram en bie som foruten resistens mot trakémidd, var fredelig, lette å stelle, hadde stor honningproduksjon, var svermetrege og hadde god overvintringsevne. Broder Adams avlsmål har alltid vært å avle fram en bie som gir mest mulig utbytte med et minimum av arbeid.

På sine mange reiser valgte Broder Adam ut dronninger fra andre rase og stammer som han sendte hjem til Buckfast. Dronningene ble vanligvis ikke krysset inn i buckfastpopulasjonen umiddelbart, men ble holdt under nøye observasjon og vurdert hvilke verdi de hadde som rein rase, som krysningsrase og hvilke nye verdifulle egenskaper de kunne tilføre buckfastbiene.

Den populasjon av bier vi arbeider med og som vi kaller Buckfastbier, har arv og gener fra en rekke forskjellige raser og stammer. Bifolkene vil variere etter hvor mye arv de har fått fra de innkryssede rasene. Imidlertid skal vi være oppmerksom på at hovedarven er grunnarven fra Buckfast, som er den italiensk/liguriske rasen krysset med de gammelengelske brune biene. Denne krysnings grunnegenskaper er beholdt uforandret selv om andre raser er krysset inn. De nye rasenes egenskaper som det var mulig å overføre til buckfastpopulasjonen, er tilleggsegenskaper som har gitt buckfastbiene nye egenskaper, som har gjort dem bedre.
Utviklingen av Buckfastbiene skal fortsette både ved Buckfast og her hjemme, men vi må alltid ha en populasjon hvor grunnegenskapene forblir uforandret.

(Tekst basert på Ansgar Kristian Stigen)

Du finner mer nyttig informasjon om kombinasjonsbia i – Eigil Holms bok om Arvelighetslære og Forædling af bier – Om Buckfastbia og avlsarbeidet på bier generelt av Ansgar Kristian Stigen, Sandnes.

Min påstand er at vi birøktere er helt avhengig av målrettet dronningavl for å kunne opprettholde de gode egenskapene vi har bruk for i birøkten.