Februar

Gleden av å være Birøkter  

Ja, nå er alt januar gått og her sørøst har det så langt vært en mild vinter for biene våre. Erfaringsmessig så trives biene med sånt type vær og temperatur, så det lover godt for en god overvintring så langt. Som yrkesbirøkter har jeg nå fokus på klargjøring av utstyr for en ny bisesong og bruker tid på å reflektere over fjorårets sesong.

Oppsummering av 2011 I fjor startet året med en knalltøff vinter som vi ikke har hatt på mange år. Det var en lang kuldeperiode som kom tidlig og varte langt ut i mars. En observasjon jeg gjorde var at det var mere døde bier på bunnbrettet en normalt fordi biene ble sittende i vinterklase allerede fra i midten av november. Flere av oss birøktere opplevde at flyhullet ble tettet igjen av døde bier og at biene ble stresset, bisamfunnet ble kraftig redusert og noen gikk til grunne. Jeg reddet flere kuber i mars ved å spa dem frem og få åpnet flyhullet. Totalt sett klarte biene seg overraskende bra og jeg hadde ikke større vintertap enn normalt.

Med et dårlig høst- og lyngtrekk i 2010 fikk vi en dårlig produksjon av vinterbier noe som ga seg utslag i svake kuber ved utvintringen. Etter nærmere ettertanke så burde jeg ha fulgt opp biene med foring i slutten av juli/august for å hjelpe dem slik at de hadde nok mat til å kunne fortsette å produsere og fore opp ny yngel. Det viste seg at den formengden som jeg normalt setter igjen av sommerhonningen, ca. 5 kg, ikke var nok når høsttrekket ikke ga honning.

Våren kom tidlig og det var positivt for biene som hentet seg forholdsvis raskt igjen og utviklet seg normalt frem til sommertrekket. Pga mye regn og lave temperaturer ble dette trekket bortimot ødelagt for oss her sørøst og vi fikk et dårligere honningutbytte enn normalt. Men biene klarte seg bra og hadde en stor bistyrke til høsttrekket som slo til med et honningår over normalt. Dette ga stor yngelproduksjon under hele lyngtrekket og kubene hadde stor bistyrke ved innvintring. Dette lover godt for årets bisesong.

Når det gjelder varroasituasjonen i mine kuber har det vært mindre nedfall enn årene før. Jeg tror det er et resultat av oksalsyrebehandling over flere år. Jeg behandler biene i slutten av oktober, har ingen droneutskjæring og ingen maursyrebehandling. Dette har jeg gjort de siste 8 årene og denne behandlingsformen erfarer jeg fungerer bra i mitt driftsopplegg.

Bigårdsplassering Jeg tar opp temaet bigårdsplassering allerede nå, for det er viktig å planlegge dette. Hvordan jeg plasserer biene mine er helt avgjørende for et rasjonelt driftsopplegg gjennom en sesong. Jeg er opptatt av å ha gode trekkplasser, hvor det er nødvendig at det er vei helt frem til kubene, lite trafikk og at det er enkelt og greit å sette fra seg kuber på plan mark. Jeg er også opptatt av at det er lune plasser hvor biene står skjermet for vind og unngår å plassere biene sånn i terrenget at de ikke står i såkalt kuldegrop.  

Jeg har fire typer bigårdsplasser. Depobigårder for vinteropplagring hvor det står mellom 40 – 80 kuber. Utebigårder med et allsidig godt sommertrekk og hvor hovedtrekket er bringebær eller oljevekster. Det er 8-10 kuber på hver plass og ca 1- 2 km mellom hver bigård. Plassene er lagt inn i kjøreruter som tilsvarer en arbeidsdag. Vandreplasser på lyngtrekk ligger i Telemark, Hedmark og Østfold. Jeg vil passe på å gi ros til Hedmark Birøkterlag som gjennom flere år har organisert vandring på en profesjonell måte. Avleggerplasser for plassering og oppfølging av avleggere.

Utstyr: halvkasser Hvorfor halvkasser? Jeg satset fullt på halvkasser for ca. 10 år siden – da Honningcentralen oppfordret oss birøktere til å produsere sortshonning/bringebærhonning. Med det så satset jeg på halvkasser og kan ikke tenke meg noe annet enn det nå. Driftsmessig gir det meg mange fordeler: bedre overvintring – bedre vårutvikling under oppbygging av bisamfunnet – kassebruk under trekk – rasjonell høsting av honning – lettere løft – dronningproduksjon.

Overvintring – Biene overvintrer jeg på to halvkasser og på denne måten får klasen muligheten til å lettere forflytte seg på rammene med at de har bivei mellom kassene. Vårutvikling – Når jeg setter på den første kassa, så skrenker jeg ikke inn plassen med pakkvekker som mange gjør med helkasser for ikke få for stort varmetap. Kassebruk under trekk – Når jeg setter på en halvkasse på slutten av et trekk, så komprimeres den honningen som biene trekker inn bedre i en halvramme kontra at den spres mer utover i en helramme. Det er lettere å slynge ut honningen av mere fulle rammer og ikke minst når det gjelder lynghonningen. Høsting – Jeg blåser raskt ut biene av kassa og slipper merjobben med å ta ut en ramme som jeg må gjøre med helkasser. Lettere løft – Kassene veier 15-18 kg når de er fulle med honning og det er ca. 8 kg mindre enn helkassene. For meg betyr det mye i den daglige driften. Dronningproduksjon – I dronningproduksjonen bruker jeg halvrammer til å lage avleggere som jeg innfører jomfrudronninger i. På denne måten bruker jeg mindre bier og yngel med halvkasser.

Kostnadsmessig er innkjøp av halvkassene dyrere med tanke på at det går med flere kasser og rammer, men for meg er den driftsmessige gevinsten høyere og ikke minst mere effektivt.

Jeg kan trygt anbefale å satse på halvkasser og jeg observerer at flere og flere birøktere gjør det.

Min påstand er at halvkasser er et bedre alternativ enn helkasser!

Mars

Gleden av å være Birøkter

Nå har det blitt merkbart lengre dager – sola har så smått begynt å varme og snøen begynner å smelte rundt kubene. Forventningene til en ny bisesong er store og det begynner å krible i kroppen etter å komme i gang med arbeidet. Biene begynner snart å fly ut av kuben for å hente hjem både pollen og vann – et godt vårtegn på at kuben har overvintret og er i gang med yngelproduksjon. Som birøkter er det nå viktig for meg å følge opp biene i deres vårutvikling og stimulere til høy yngelproduksjon slik at de blir sterke bifolk når trekket starter.

Vårarbeid Min erfaring er at når lysmengden øker til et visst nivå vil biene begynne å yngle uavhengig temperatur og her på Østlandet starter biene opp i mars. Dette gjør at jeg kan komme i gang tidlig med vårarbeidet og med at vi vanligvis har lite snø kommer jeg greit frem til bigårdene mine nå. Det første jeg fokuserer på er å fore biene med apifonda slik at de har nok mat og ikke sulter. Erfaringsmessig er det viktig å tenke på at de sterke kubene har behov for mye mat nå. Jeg legger 2,5 kg på alle kubene mine uansett bistyrke og med dette oppnår jeg å sette i gang et lite trekk i kuben når biene tar ned foret. Det å ha muligheten til å kunne stimulere yngelproduksjonen så tidlig på året er positivt for driftsopplegget mitt. Jeg får sterke kuber til hovedtrekket starter og kuber som i tillegg tåler belastningen av avleggerproduksjonen og dronningproduksjonen min.

Når jeg forer med apifonda bruker jeg en treramme som er 3cm x 36cm som jeg legger oppå plasten på toppen av kuben. Jeg skjærer et trekantet hull i plasten som har åpning over 3 rammer – viktig at hullet kommer rett over der biene sitter slik at de lett får tak i foret. Det samme snittet gjør jeg i den 2.5 kg apifondapakken.

Videre er jeg nøye med å sette inn varroaskuffen samtidig som jeg starter foringen med apifonda. Dette er viktig for å få opp varmen i kuben slik at biene kan ta i bruk et større antall rammer for å produsere yngel.

I siste uke av mars fokuserer jeg på å skrape og gjøre rent bunnbrettene – skifter de som må vaskes. For meg er det praktisk å få gjort unna denne jobben så tidlig som mulig, mens det fortsatt er kjølig om natta og biene er forholdsvis rolig i kuben. 

Hvorfor har jeg Buckfastbier? Som yrkesbirøkter er jeg avhengig av å ha en birase som er svermetreg og kan sitte trangt i kuben med stor bistyrke under vårutviklingen. Jeg slipper å bruke unødig tid på følge opp hver enkelt kube med bistyrke og kassepåsetting på bisamfunnenes premisser. Min erfarer er at jeg med Buckfastbier kan jobbe etter hvordan jeg har planlagt bigårdsplassering og kjøremønster for stell av biene mine. Jeg opplever å ha et oversiktlig og rasjonelt driftsopplegg i min bihverdag.   

Videre er det viktig for meg å ha lettstelte bier. Jeg må ha snille bier som er rolige og ikke aggressive når jeg jobber i kuben under alle værforhold – også når det er kaldt vær, regn og vind. Det å kunne plassere biene i tettbebygde strøk uten at de er til sjenanse for ‘folk og fe’ har også stor betydning for meg. På denne måten kan jeg også plassere biene på pollineringsoppdrag på bringebær, solbær, blåbær og frukttrær samt oljevekster.  

En riktig årsrytme på biene må passe driftsopplegget mitt. Det er viktig at de holder en jamn utvikling gjennom hele sesongen uavhengig om det er trekk eller ikke. Så lenge de har mat i kuben produserer Buckfastbia yngel og bier og opprettholder et sterkt bisamfunn.

Det er også viktig at biene er yngelfrie på vinteren, november – februar, med tanke på at de bruker lite for og det er også positivt i arbeidet med å bekjempe varroamidden. Jeg er også opptatt av at biene er generelt sykdomsresistente mot kalkyngel og nosema samt at de har god utrenskingsemne. 

Sist men ikke minst er de gode til å samle honning. Yrkesbirøktere i Skandinavia og generelt i Europa bruker Buckfastbier i honningproduksjon – såkalt kombinasjonsbier.

Jeg setter pris på å få være en del av Buckfast miljøet som vi har i Norge. Det er mange av oss og jeg erfarer at vi blir stadig flere som liker disse bienes egenskaper. Jeg har erfaring fra både Krainer og Brune bier og har god erfaring med disse også, men for mitt driftsopplegg erfarer jeg at Buckfast er det beste alternativet for meg. Min første erfaring med denne bia gjorde jeg da jeg begynte i Tune og Omegn Birøkterlag for 25 år siden. Jeg husker godt Simen Eriksen som var formann i laget og et sommermøte hos Simen hvor han hadde en demonstrasjon i bigården sin om egenskapene til Buckfastbia – fra da av har jeg hatt Buckfast og i dag har jeg bare stasjonsparra bier. Jeg vil også trekke frem at han var en av ildsjelene for Buckfast i Østfold og i miljøet.

Buckfastavlergruppen I Norge er det noen ildsjeler av oss som driver aktivt og seriøst avlsarbeid på Buckfast med fokus på å opprettholde og utvikle egenskapene til denne kombinasjonsbia. I dag er vi 13 medlemmer som tester og produserer avlsmateriell. Vi fører stamtavler og utveksler erfaringer mellom oss og bygger videre på det som tilfredsstiller de kravene vi har satt som mål i avlsgruppen. Mer om oss på: www.buckfastavlergruppen.net

 Min påstand er at Buckfastbia passer like godt i Norge som Krainer og Brune.